lol

Jeg tenkte p en ting.

(halloooo her er meg som tenker p en ting)

Jeg er 17 r, og jeg tenker bare p alt som skal skje i fremtiden. Jeg husker s vidt hva jeg har gjort i januar, fordi dagene bare har flydd og jeg fylles med glede fordi - HALLO, da er det straks februar og etter februar kommer mars og etter mars kommer april- og da er det plutselig vr! Og til vren blir alt bra. Men S, er det plutselig sommer og vipz s starter mitt siste r p vgs. (litt overdriving er lov)

Tiden er noe jeg bruker mye tid p tenke p. Er ikke det teit. Jeg kan jo uansett ikke gjre NOE med den; annet en leve selvsagt.

Og s. Nr 3. klasse er over, "da begynner livet" (neida, jeg lever og jeg opplever masse og er s takknemlig og vil vre 17 for alltid). Da skal alle drmmene plutselig settes iverk.Det er en ting drmme over en kopp kaffe i Oslos trygge og kjente gater, etter skoletid. Men nr man plutselig m fysisk g til verk for n drmmene sine - det er da ting blir vanskelig.

"Eh hvor skal jeg f pengene fra? Hvor skal jeg bo? Er jeg i det hele tatt klar for flytte ut av lille Oslo? Jobb? Regninger? Hva skal jeg fylle dagene med.....?"

Heldigvis slipper jeg tenke p dette n, men jeg kan ikke la vre. Alts, jeg kan ikke noe annet en g p skole - det er jo det jeg har gjort i 12 r! Skolen skaper en slags rutine, eller en ramme. Ingen dag er lik (ikke p nissen ihvertfall hh), og du har en grunn til st opp, en grunn til g ut, du treffer VENNENE dine, og du har fortsatt masssse igjen av dagen nr du er ferdig. Nr man plutselig mister denne "rammen" flyter ting ut. Vennene dine spres utover hele jorda(!). Kommer jeg til se mine bestevenner hver dag da?

Jeg m bare bli flinkere til nyte det jeg har HER og N.

Selvom jeg egentlig bare gleder meg til sommer, og sol/opp/ned-gang, og bare bein, og til at alle vennnene mine kommer hjem fra den store verda aka utveksling (derfor jeg blogger???!?!? lol- et s sykt dypt og pompst innlegg - de inspirerer meg hehehehhe)
Oki. Vet ikke helt hva dette innlegget er jeg. Er vel som alltid med meg: bare babbel, og kaotiske og uorganiserte tanker. Men snn er det

(naaawwww lper langs solnedgangen og maler en benk, herregud minner daa^^:3)

ah shit. Men vi snakkes a livet.

















LOl

Serist ass.

Jeg har s sykt mye p hjerte. Men... Jeg fant ut at jeg m bli litt mer mystisk. Ikke bare dele mine livsdetaljer med hele verden (AKA SNN NOEN F LESERE), men s har det seg slik at jeg faktisk syntes det er ganske gy blogge.

Nr blogger jeg?
NR jeg egentlig har sykt mye annet gjre, men tankene er bare et helt annet sted.

N er tankene mine i hele verden. (hvor er verden ;) ) .

Nei men serist. Det kribler i fingertippene. Oslo gjr meg rastls, jeg m reise! bortbortbort.....

Ting jeg helle vil se og oppleve enn Oslo akkurat N:

- Firenze, og all kunsten. Og maten, herregud, MATEN. Og temperamanget til Italiernene. (Jeg leser Dan Brown's inferno, p dansk av alle ting. De er i Firenze n)
- New Zealand og Anneli. Og soloppgang, og sand mellom trne, og saltvann i hret.
- PARIS!! Og brosteinsgatene, og maten (mmmm fromage og caffe au lait og pain au choclate, aka mine eneste fransk kunnskaper) og sprket, og menneskene.
- New York, og atmosfrene, og ideen om at ALT ER MULIG.
- En eller annen sinnsyk festival, med alle mine favoritt mennesker OG favoritt artister P ET STED. PA-RA-DIS.

seeee, her var jeg p ya :---)))

Herregud, vet ikke hvor jeg vil med dette. Jaja, det gr bra. Forresten, se p dette og bli FASINERT over verden.


ps: Vi har teaterforestilling n, og jeg spiller en prostituert sigyner, lol.

SNEIKSSSSS (om snn 3 mender ellerno)

01.07.2013

Hei!

Jeg har s forferdelig mye jeg vil skrive, men jeg finner ikke tiden. Men jeg kan si at jeg har ftt hovedrollen i en ny, norsk spillefilm!!! og jeg kan ikke tro det.. dette blir en innholdsrik sommer.

I mellomtiden, her er en video fra tenerife. Og har forresten kjpt meg et gigantisk verdenskart til henge p rommet, jeg bare elsker det. HVOR ER VERDEN? (IKKESANT)

Wow s/s 2013 from magnus nordstrand on Vimeo.

et forsk p kjrleik

Kjrlighet.

Kjrlighet er kanskje noe av det skumleste jeg vet. Mulig det hanlder om at jeg ikke riktig... forstr det.Jeg er oppvokst med to skilte foreldre, skilte besteforeldre og generelt en liten familie uten mange menn.
Resten av slekta mi, derimot, slik som grandtanter og egentlig alle utenom mine nrmeste, er alle i lykkelige ekteskap. Flere av dem har vrt gift siden de var 16-17 (!) og deres barn har ogs stifte familie i ung alder. Jeg syntes bare det er s rart, hvordan det kan vre S store kontraster. Og, finnes det virkelig en eller flere personer som er perfekt for meg som kan utfylle meg, som jeg kan leve med resten av livet?

Kjrlighet oppstr nr man minst venter det. Oooook. Alts jeg har jo skjnt n, at kjrlighet ikke er som p film.

Men nr kommer denne kjrligheten til ramme meg? Og hvordan vil det oppleves? Jeg er en romantiker. Det vet jeg. Romantikeren som aldri har elsket? Jeg vet ikke. Jeg er egentlig ikke rett person til skrive et slikt innlegg, ettersom jeg aldri har vrt forelska.

P barneskolen var man forelska hele tiden, og stille noen et sprsml om hvem de likte n, eller hvordan deres kjrlighetsliste s ut, var helt normalt. Husker jeg hrte noen prate om at det tok langt tid fr man ble ordneltig forelska i noen nr man ble voksen, og jeg bare: "h? men jeg er jo forelska hele tiden!!!". Ja. det var nok en liten form for "forelskelse", flelsene og suget i magen var kanskje liknende, men n kunne man aldri bli forelska i en gutt bare fordi han sparket fotball og smilte til deg, selvom dere ikke turte snakke sammen.

Det jeg syntes er s rart, som skjer hele tiden; verden over. Er hvordan man kan g fra vre to personer som er superforelsket, oppslukt av kjrligheten til hverandre - til hate hverandre. Og at flelsene gr over. Dette med ekteskap, handler ikke bare om vre forelsket i 20 r, tror jeg. Det handler ogs om finne en person, en bestevenn, du kan leve og omgs med. En person du kan stifte et liv med. Det er store ord, da. Finne n person, som du skal dele DITT liv med.

Er det ikke rart, at hjertet bare er en muskel, men likevel gir det deg en helt annen smerte, enn andre muskler. Og nr man elsker noen, elsker man dem bde fysisk og psykisk. Dette betyr at de ogs kan sre deg fysisk og psykisk. Det er ikke bare vondt bli avvist, det gr utover bde det psykiske og fysiske. Jeg har aldri opplevd dette, og lurer p hvordan det kommer til fles. MEN, jeg har opplevd det flere ganger gjennom andre. Og det er virkelig ingen trsterod som er er bra nok i en slik situasjon. Tenk; nr de som fr hjertene sine knust, blir kjent med en personen, har de ingen aning om at denne personen kan eller kommer til pfre dem slik smerte; det er ikke sikkert personen vet det selv. Jeg tror det er derfor mange blir redd for kjrlighet. Tffe jenter, fulle av selvtillit, som kanskje er med mange gutter, kan trekke seg unna s fort det blir noe serist. Jeg tror dette er fordi kjrlighet er noe av det mest srbare vi mennesker kan fle, ingen kan innerst, inne vre selvsikker nr det kommer til ekte kjrlighet. For flelsene er s ukontrollerbare, og man vet aldri helt sikkert hva den andre fler om deg
.

Bare det at en person skal vre glad i deg for alt du er, er skummelt. Det er ikke en venn som kan digge deg fordi du er lttis, eller se opp til deg fordi du tr si hva du mener. nei, dette er en person som skal se alle egenskapene dine, og litt til. Den skal virkelig se "deg" p en annen mte enn dine nrmeste gjr.



Hmmmm.... ble ikke s mye klokere av dette innlegget. Men dette er iallefall noen tanker rundt kjrlighet. Jeg gleder meg til oppleve det, og forst hvordan en flelse kan vre det BESTE i verden, men ogs det verste. Jeg har jo kjent sm yeblikk av det. Mennesker har sikkert helt forskjellige syn p kjrlighet, og det er egentlig et ekstremt srbart tema for meg og, tr nesten aldri prate om det, iallefall ikke nr det gjelder mitt kjrlighetsliv. Dette er ogs noen av grunnene til at jeg liker s godt lese, for det er virkelig ingen bok uten en form for kjrlighet, og John Green f.eks skriver s ste, og ekte kjrlighets historier. Ikke bare de store HoLLYwoodgreiene. Nr man tenker over det, er kjrlighet OVERALT. Det finnes ikke en eneste film, bok, sang etc... uten et lite snev av kjrlighet, hvorfor? Fordi det er viktig.

Likevel tror jeg p kjrligheten, gjr du?












hei

Krav?

Hei. dette har jeg egentlig, absolutt, IKKE tid til. Men, ai, alt man rekker nr man ikke har tid.

Igr kom jeg hjem etter en lang dag som inneholdt: proteinsyntesen, bioteknologi, cell- og en evighet til med skolearbeid og tungt stoff (Som jeg IKKE interreserer meg for. Jeg vil bare droppe ut av vgs og flytte til et fint sted og studere psykologi, og engelsk, og drama, og filosofi, og latin mens jeg drikker te fra en stoooor tekopp og spiser moreller) . Og da jeg kom hjem, tenkte jeg p hvordan uken kom til se ut.
Tirsdag: Photoshoot hele dagen. (M egentlig gjre mer naturfag)
Onsdag: Kjpe noen viktigte ting, presse inn litt naturfag OG engelskving fr jeg skal p INNSPILLING helt til 00.00 ++.
Torsdag: naturfag OG engelskrpve (avgjrende), ve matte hele dagen. Prve rekke middag for tilbringe en dag med familien.
Fredag: Matteprve. Innspilling hele natta.

sorry, skjnner at det der er kjedelig lese. men poenget mitt er: hver dag er fullt med ting jeg elsker gjre, MEN, ting det forventes at jeg fr til. Jeg skal p 120 timer klare kombinere et sosialt liv med famile (dette i seg selv er et stort problem for meg, da jeg har 2 hjem og som regel alltid prioriterer venner) Prestere p skolen. Prestere p jobben. Prestere i det jeg elsker gjre, i det jeg vil jobbe med.

I gr fortalte min alkoliserte dramalrer meg: "Ja, Thea. Du ligger mellom 5 og 6, men av meg fr du 5. Det handler om at du er litt for "flink pike" og litt for "st."" auch. Jeg forstr ikke lenger hva som forventes av meg, er det ikke nok bare vre meg? Neii, det er feil. Det er ikke bra vre FOR flink, eller FOR st, eller FOR smart etc.. Hver dag skal vi klare forholde oss til vre egne krav, til krav andre mennesker stiller oss, til krav samfunnet stiller oss. Og til tider gjr det meg litt gal.

I hvertfall da, etter at jeg hadde tenkt igjennom uka og alle disse tankene om krav og alt snn, tok jeg p meg de nrmest ubrukte joggeskoene og lp. Jeg bare lp gjennom skogen, ingen sti, ingen vei, bare skog og busker og solnedgang. Jeg var helt alene, noe jeg ikke har vrt p lenge. Og det var s deilig ta seg tid til egne tanker. Vi er s heldige som midt i oslo; en by full av eksos og asfalt, har tilgang til frisk luft og natur (selvom jeg kanskje bare utnytter denne noen f ganger pr. r). Selvom klokka var 11, og jeg egentlig burde vrt redd for lpe gjennom skogen, hadde jeg musikk og en STOR rd sol, s jeg bare nt det.

Og herregud s mye jeg tenkte p. Det er s utrolig mye jeg vil skrive her. Kanskje jeg bare m hoppe p et tog, s jeg har tid. Hehe. Nei, men det skjedde noe utrolig merkelig og melankolsk p turen.
Jeg lp forbi mitt gamle hjem, et av de stedene jeg har bodd lengst. Der bodde jeg med en stemor, og 2 stebrdre og 3 forhatte katter og pappa. Og det var bare helt ekstremt merkelig, se huset igjen. Med ett kom alt tilbake, og det var som g forbi mitt gamle liv. Jeg bare tenkte p HVOR mye som har forandret seg p et og et halvt r. Jeg har flyttet to ganger, skal f en bror (mitt frste ssken!!!), begynt p videregende og ftt en helt annen stil, helt annen selvtillit et helt annet syn og forstelse av livet. Jeg har bodd alene med pappa og hatt et skikkelig bra liv rett og slett, det er helt utrolig hvor heldig jeg har vrt, som fr oppleve en s fantastisk ungdomstid som det sitste ret har gitt meg. Men det var litt skummelt, tenke p at snn var livet mitt, men n er det virkelig helt borte, og jeg vil aldri noensinne leve p den mten igjen. De 3 rene i Leirskallsvingen 27 er n bare et minne, noe som har formet meg, men ikke lenger mitt liv. Det er s langt fra livet mitt. Og det er jeg glad for.

Er det ikke rart. Hvordan ting endrer seg? N bor noen nye mennesker, som har sine helt egne liv; sine helt egne historier, i huset jeg opplevde mye rart i. Hendelser som virker store for meg, betyr for andre mennesker INGEN verdesn ting. Akkurat n, som jeg sitter p det tomme rommet mitt, som kun vil vre rommet mitt i to uker til, virker livet mitt s stort. Jeg sitter tenker p alle mine problemer og gleder, alle mine oppgaver og alle mine minner. Men somer vi litt ut, er jeg bare en av mange tusen mennesker her p nordstrand. Somer vi enda lengre ut er vi bare noen mikroskopiske nordmenn langt opp i nord, og gr vi enda lenger ut, er vi alle bare en klump med celler som kommuniserer med andre celler, og somer vi enda lengre ut er vi nremest usnylige p den lille jorda, som svever blant ting som er STRRE enn vr forstelse.

Vi mennesker er s sm, men s store samtidig. Ok, s krav da folkens, det glemte jeg helt bort. Vet ikke om noen skjnner dette innlegget; gjr jeg det selv? Vet ikke. Men, n m jeg pusse tenner og sove. For imorgen blir en lang dag, men jeg gleder meg!!!

BRANGELINA

Igr lekte vi Brad og Angelina. Det er en ny lek hvor man adopterer sm ste barn for en dag.

Vi kalte dem Ferdinand (han med den ste tskjorta: STOP KISSING ME PLEAASEEE...) og Ryan og ....
Han siste er enda ukjent.

Det var gy, og de var ste. Og det var sol.

ROMMET MITT

... Slapp av, bare tuller. Har dessverre ikke laget noen fin, inspirerende video av rommet mitt, eller ryddet det og tatt fine bilder av det. Jeg har, derimot, tatt noen photobooth bilder til dere (hall photobooth overgr Canon Eos 50000000+++) av meg og sminkespeilet mitt. Dette sminkespeilet fikk jeg av 3. ulike grunner.
1. Jeg trengte et speil.
2. Jeg elsker jo alt som har med teater og film og gjre, s har alltid drmt om ha mitt eget hollywood speil ;);););) (omg thea)
3. Denne leiligheten er 15 av 16 plasser jeg har bodd, og da sa mamma: thea, nr vi flytter hit skal du f et fint rom. S da overrasket mamma og kjresten meg med pusse opp rommet mitt ( 2 r siden).

FETE GRUNNER THEA.

(ryddet for dere ;D hehe)

(seee s ryddig da!!!! ;);) )

(.. neiiiida lurte dere, dette ekke rommet mitt ASS)


(SMIIILE BECAUSE IT'S TIDY)

(hadde coooool photobooth-shoot med en gang jeg flytta inna ass)

(enda en coooool photobooth-shoot, men ny location, foran senga. ps: englene er fjernet ass)


Woawch, i dag er jeg, thea aka. tisifi, i merkelig humr og bruke-tredjeperson-humr. Men det gr bra, man kan ikke alltid vre dyp. Nops. Og n er det til og med SOL ute. Denne uka som har vrt s regn og eksamensfull. Wuhu.

Rommet mitt er sykt rotete n ass. IRR ASS. Orker ikke rydde, vil bare hre p techno musikk og rive ned alt som henger p veggene og f et stooort rom med rosett i taket og hvite tregulv. Har egentlig ikke tid til rive ned ting som henger p veggene da, for m gjre lekser. Bioteknologi, Surrogati og Matematikk er jo kjempegy da ;);) hehe not. Kanskje det er derfor jeg er s rart humr? Etter at jeg begynte p nissen har jeg nesten ikke gjort en eneste lekse, fordi vi har nesten ingen. P Kasstellet derimot, hadde vi flere uker hvor vi hadde opp mot 7 prver/presentasjoner p en uke. Det er rart, hvordan jeg i 10. klasse ga s mye av meg selv til skolearbeid, og faktsik var skikkelig flink p skolen. Dessverre stoppet reisen til vitnemlet p nissen (Metafor ellernoe for at vitnemlet kun ble brukt for komme inn p nissen, n m jeg starte helt p ny). Vgs, blanke ark, klar for gjre det DRITBRA og komme ut av VGS med et vitneml som pnet alle drer. HAHA, yeahh. Nei ass. Vgs har en helt motvirkende effekt, man klarer ikke forst at det virkelig er avgangsfag. Den karakteren du fr p den prven, vil st p vitnemlet ditt helt til du er ferdig med vgs, og jeg vil heeelst slippe ta opp fag som privatist. Snn som n, m egentlig jobbe med disse viktige avgangsfagene, i steden sitter jeg her, med beina p skrivebordet, og BLOGGER om alt jeg m gjre. Kunne jeg ikke heller brukt norskferdghetene mine (som ikke er spesielt gode) p den kjedelige artiklen om surogati?

(fordi jeg m rydde rommet. hehehhehe neiiiida)

Oki. En ting jeg m bli flinkere til nr det gjelder blogging er: FOKUSER P EN TING. Dette innlegget gikk fra rommet mitt, til en liten livshistorie, til litt klaging p vgs, til liste opp alle temaene som ikke henger sammen aka. SURR. jeg er s mye surr. huff. okei.

Hade.

Her er forresten technolista mi, det er en blanding av niggahrap og techno ellernoe. Vet ikke helt.

DON JON

Jeg gleder meg. Snart kommer filmen som en av mine favorittskuespillere har bde skrevet og regissert, nemlig DON JON med Joseph Gordon-Levitt og Scarlett Johanson. Kommer til hsten!

Amlie


Amlie er en av mine favoritt filmer. Den er s merkelig og st p en gang. Den er perfekt se p regndager som idag, hvor man ikke orker totalt "hollywood-klisje", men heller ikke deprimernde filmer.Amlieer i en kategori for seg selv. Den er bare s rar. Jeg elsker mten de innleder med hva hver enkelt person liker, dette viser de sm hverdagslige gledene store filmer ikke har tid til vise. Som f.eks atAmliesin far elsker rive av store flak tapet, eller atAmlieliker legge merke til detaljer ingen andre gjr.

For ikke nevne sprket. Fransk er s utrolig vakkert, og Audrey Tautou i seg selv gir meg lyst til finne fram fransk ordboka og lre meg flytende fransk. Dessverre er dette engasjemanget borte hver mandag og onsdag, hvor jeg piner meg gjennom en 90 minutter fransk... C'est la vie. Uansett, s er fransk film nydelig. Det blir med ett s mye mer romantisk.





Med en av de vakreste kvinnene jeg vet om i hovedrollen, verdens vakreste sprk, og noe av verdens fineste filmmusikk er dette alts en skiiiikkkelllliiiiigggg braaaaaa film som alle m se minst EN gang.

Kjrlighet finnes <333
Les mer i arkivet Januar 2014 November 2013 Juni 2013
hits